The Last Two Gardens in Europe

On a green hillside above the northern coast, rows of clipped tea bushes ran downhill in long, tidy stripes toward the sea, almost as neat as if they had been drawn with a ruler. Polly landed on a low stone wall at the edge of the plantation and looked out over one of only two places left on the entire European continent where tea is still grown commercially, and the only one open to visitors.

På en grønn åsside over nordkysten løp rader av klipte tebusker nedover i lange, ryddige striper mot havet, nesten så jevne som om de var tegnet med linjal. Polly landet på en lav steinmur i kanten av plantasjen og så utover et av bare to steder igjen på hele det europeiske kontinentet der te fremdeles dyrkes kommersielt, og det eneste som er åpent for besøkende.

The plantation began in eighteen eighty-three, after a disease wiped out the oranges that used to be the island's main export. Looking for something else the volcanic soil could support, a local grower imported tea bushes along with English machinery built to process them, and both have stayed in near-continuous use ever since, making this the oldest working tea estate in Europe by a wide margin.

Plantasjen ble startet i atten hundre og åttitre, etter at en sykdom utryddet appelsinene som en gang var øyas viktigste eksportvare. På jakt etter noe annet den vulkanske jorda kunne bære, importerte en lokal dyrker tebusker sammen med engelske maskiner bygd for å bearbeide dem, og begge deler har vært i nesten sammenhengende bruk siden, noe som gjør dette til den eldste tegården i Europa med god margin.

Inside the low factory building, iron machines more than a century old still roll, sort, and dry the leaves almost exactly as they did when they first arrived by ship. Workers still pick the newest growth by hand along the terraces, since the tender top leaves make the best tea, and nothing here is sprayed with pesticide or herbicide, a rule the growers have kept since the very beginning.

Inne i den lave fabrikkbygningen ruller, sorterer og tørker jernmaskiner på over hundre år fortsatt bladene nesten nøyaktig slik de gjorde da de først kom med skip. Arbeiderne plukker fremdeles de nyeste skuddene for hånd langs terrassene, siden de myke toppbladene gir den beste teen, og ingenting her sprøytes med plantevernmidler, en regel dyrkerne har holdt helt fra begynnelsen.

Polly walked along one warm terrace, brushing against rows of glossy green leaves that smelled faintly of grass and rain. Somewhere down the slope, five generations of growers had kept this hillside exactly as it was meant to be, one careful harvest at a time.

Polly gikk langs en varm terrasse og strøk mot rader av blanke grønne blader som luktet svakt av gress og regn. Et sted nedover skråningen hadde fem generasjoner dyrkere holdt denne åssiden nøyaktig slik den skulle være, én omhyggelig høsting om gangen.