Det siste toget

Tomas så på telefonen sin og kjente det synke i magen. Klokken var ti over tolv om natten, og stasjonsportene var i ferd med å stenge. I Tokyo går ikke togene hele natten. Det siste toget på de fleste linjer går rundt midnatt, og alle i byen vet nøyaktig når deres tog går. Tomas, som bare hadde vært i landet i fire dager, visste det ikke.

En taxitur gjennom byen ville koste mer enn hotellrommet hans. En stasjonsarbeider la merke til ansiktsuttrykket hans og pekte nedover gaten. Der, mellom en nærbutikk og en nudelrestaurant, lyste et skilt for et kapselhotell. Tomas betalte ved en automat, fikk en nøkkel til et skap, og sov i en ren plastkapsel på størrelse med en enkeltseng, i et stille rom fullt av andre som også hadde mistet toget sitt.

Om morgenen kjøpte han kaffe fra en automat og tok det første toget hjem, uthvilt og litt stolt av seg selv. Nå sjekker han én ting før hver kveld ute i Japan: ikke menyen, ikke kartet, men tiden for det siste toget.