Regn på kanten

Den femte dagen var for varm og for stille. Om ettermiddagen ble himmelen over canyonen mørkegrå, og luften luktet våt støv. Hvert eneste dyr i canyonen begynte å bevege seg oppover, bort fra sanden. Polly er ingen tosk, så hun fulgte med dem.

The fifth day was too hot and too quiet. In the afternoon the sky above the canyon turned dark grey, and the air smelled of wet dust. Every animal in the canyon started moving up, away from the sand. Polly is not a fool, so she went with them.

Så kom regnet. Det falt på den flate klippen over canyonen, men klippen klarte ikke å suge det opp. Derfor rant vannet over kanten mange steder på samme tid. I omtrent en time hadde veggene fossefall som ikke hadde vært der om morgenen.

Then the rain came. It fell on the flat rock above the canyon, but the rock could not drink it. So the water came over the edge in many places at the same time. For about an hour, the walls had waterfalls that were not there in the morning.

Nede fyltes den tørre elvesengen med vann som hadde fargen til melkete te. Dette er grunnen til at ingen bygger hus på sanden, sa ravnen. Han var tilbake, og han likte dette været. Denne elvesengen er en vei i elleve måneder og en elv i én ettermiddag.

Below, the dry wash filled with water the colour of milky tea. This is why nobody builds a house on the sand, said the raven. He was back, and he liked this weather. This wash is a road for eleven months and a river for one afternoon.

Mot kvelden sank vannet allerede ned i sanden. Canyonen luktet grønt. På små åkerlapper nær veggene sto maisen rakere. I en gammel frukthage var blader fra fersken- og aprikostrærne våte og rene. Én time med regn hadde vannet hele canyonen.

By the evening, the water was already sinking into the sand. The canyon smelled green. In small fields near the walls, the corn stood up straighter. In an old orchard, the peach and apricot leaves were wet and clean. One hour of rain had watered the whole canyon.