Å gå på havets bunn

Langs Nordsjøkysten finnes det et merkelig og fantastisk sted som kalles Wattenmeer. To ganger hver dag trekker havet seg bort fra land, kilometervis tilbake, og lar havbunnen ligge åpen mot himmelen. Det som var dypt vann om morgenen, blir en vid, skinnende slette om ettermiddagen. Vandrere samler seg ved kanten, tar av seg skoene, og går ut på havets bunn.

Sanden er myk og kjølig under bare føtter, og den presser seg opp mellom tærne. Sletten er ikke tom. Den er full av liten liv: små skjell, små krabber, og de bulete sporene som mark har laget under jorden. En guide leder gruppen mot en fjern øy, og følger tiden nøye, for den åpne havbunnen er bare lånt fra havet.

Så vender tidevannet. Vannet kommer raskt tilbake, mye raskere enn folk venter, og renner i sølvfargede striper over sletten. Dette er grunnen til at ingen går her alene. Guiden kjenner de trygge stiene og de riktige timene, slik at gruppen når fast land igjen før havet tar tilbake sin bunn.