Dagen solen forsvant

Himmelen ble mørk ved middagstid. Denne uken, i Nord-Spania, sto folk på hustak og strender og fjellveier, alle så opp mot himmelen på samme øyeblikk. Månen gled foran solen, dagen ble til en merkelig, sølvfarget natt, og i omtrent to minutter sa ingen i mengden et ord. Merk personen du skulle ha sett dette sammen med.

Tenk deg at du er der. Du står på en liten plass i Nord-Spania og holder papirbrillene dine. Luften blir kjøligere. Fuglene slutter å synge, fordi de tror natten har kommet tidlig. Gatelysene slår seg på av seg selv. Så roper noen, det siste lyspunktet forsvinner, og en svart sirkel med en ring av hvit ild henger på himmelen.

En total solformørkelse hadde ikke krysset det europeiske fastlandet på tjuesju år, og denne gangen valgte den Spania og Island som scene. For å gjøre kvelden enda merkeligere, skjedde det i samme uke som den berømte sommermeteorregnen, så noen heldige mennesker fikk se stjerneskudd mens solen var skjult. Solen kom tilbake, fuglene begynte å synge igjen, og alle på plassen begynte å snakke i munnen på hverandre.