Hvorfor honning fra 3000 år siden fortsatt er spiselig

I 1922, da arkeologer åpnet graven til den egyptiske kongen Tutankhamon, fant de smykker, statuer og leirkrukker. Noen av krukkene inneholdt honning. Tre tusen år hadde gått siden de ble forseglet. Honningen inni var fortsatt god. Faktisk kunne man ha spist den.

Dette er ikke uvanlig. Honning er en av de eneste naturlige matvarene i verden som ikke blir dårlig. Krukker med honning fra enda eldre steder er også blitt funnet, blant annet i Georgia, der arkeologer fant honning begravet sammen med en adelskvinne for rundt 5500 år siden. Fortsatt spiselig. Fortsatt søt.

Grunnen ligger i kjemien. Bakterier trenger vann for å vokse, og honning inneholder nesten ingenting av det. Bier henter nektar, som består av omtrent 80 prosent vann, og reduserer det til rundt 17 prosent vann ved å vifte med vingene inne i kuben. Resultatet er en tykk, tett væske der nesten ingenting kan overleve.

Honning er også svakt sur, med en pH på rundt 4. De fleste bakterier liker ikke syre. I tillegg tilsetter biene en liten mengde av et enzym i nektaren, som gradvis danner hydrogenperoksid, et mildt desinfeksjonsmiddel. Det er det samme stoffet du kan kjøpe på apoteket.

Dermed virker tre beskyttelser sammen: lite vann, lav pH og et jevnt spor av peroksid. Så lenge honningen er forseglet og tørr, kan den stå på en hylle, i en hule, eller i en grav, nesten for alltid.

Hvis honningen din noen gang krystalliserer seg i glasset, ikke kast den. Varm den forsiktig i en bolle med varmt vann, så løser krystallene seg opp. Honningen har aldri vært dårlig. Honning er nesten aldri dårlig.