Polly møter noen

Den morgenen Polly kom til Eikegata, luktet hele nabolaget nybakt brød. Polly satte fra seg to kofferter ved den grønne døra og hilste på den første naboen som var å se: en enorm binne som vannet geraniumene sine. «Hei! Jeg heter Polly. Jeg kom i morges.»

Binna tørket potene på forkleet og smilte. «Jeg er Berta. Jeg har bodd her i tjue år.» Samtalen ved gjerdet varte en god stund: hvor Polly kom fra, hva Polly jobbet med, og hvorfor akkurat denne gata. «Jeg underviser i språk», forklarte Polly. «Jeg jobber hjemmefra, så vi kommer til å se mye til hverandre.»

Da sola sto høyt, pekte Berta mot torget i enden av gata. «I morgen er det marked. Hvis du vil, viser jeg deg hvor jeg kjøper frukten min.» Polly sa ja med en gang. «Hyggelig å møte deg, Berta. Vi ses!» Og idet Polly gikk inn i det nye huset, føltes det som om å lære navnene på naboene var den beste starten som fantes.