Polly Asks the Way

Polly had a theory that maps were for tourists, and the theory lasted exactly twenty minutes. The streets of the neighborhood curved like they were drawn freehand, every corner had the same bakery smell, and the library refused to appear. On a corner stood an owl with a folded newspaper, reading standing up the way only owls can. "Excuse me, one question. I think I am lost."

Polly hadde en teori om at kart var for turister, og teorien holdt i nøyaktig tjue minutter. Gatene i nabolaget svingte som om de var tegnet på frihånd, hvert hjørne luktet av det samme bakeriet, og biblioteket nektet å dukke opp. På et hjørne sto en ugle med en sammenbrettet avis og leste stående, slik bare ugler kan. «Unnskyld, et spørsmål. Jeg tror ikke jeg finner fram.»

The owl lowered the newspaper with enormous patience. "Where is the library? I have been going in circles." It was not far, the owl explained; the problem was the fountain. Everyone turned the wrong way at the fountain. "To the right or to the left at the fountain?" Left, always left, and then nothing but street until the square. "Straight ahead until the square, okay! That sounds easy."

Ugla senket avisen med enorm tålmodighet. «Hvor er biblioteket? Jeg har gått i ring en stund.» Det var ikke langt, forklarte ugla; problemet var fontenen. Ved fontenen svinger alle feil vei. «Til høyre eller til venstre ved fontenen?» Til venstre, alltid til venstre, og deretter bare gate helt til torget. «Rett fram til torget, greit! Det høres enkelt ut.»

It was easy, once someone said it out loud. The library appeared behind the square with its wide steps and its doors open, exactly where it had been all along. "Thank you very much! You have saved my afternoon." The owl waved the newspaper without looking up from the next page. Polly climbed the steps with a new theory: the shortest distance between two points is a good question.

Og det var enkelt, så snart noen sa det høyt. Biblioteket dukket opp bak torget, med den brede trappa og de åpne dørene, akkurat der det hadde stått hele tiden. «Tusen takk! Du har reddet ettermiddagen min.» Ugla vinket med avisen uten å løfte blikket fra neste side. Polly gikk opp trappa med en ny teori: den korteste veien mellom to punkter er et godt spørsmål.