The Birch Forests

On the second morning, the train was already four hundred kilometres east of Moscow. Polly woke up on the small folding table. The light through the window was the soft grey of a northern summer morning. Galina, the older woman, was already drinking tea from a glass in a metal holder.

På den andre morgenen var toget allerede fire hundre kilometer øst for Moskva. Polly våknet på det lille sammenleggbare bordet. Lyset gjennom vinduet var det myke grå av en nordlig sommermorgen. Galina, den eldre kvinnen, drakk allerede te fra et glass i en metallholder.

"Birches," she said.

"Bjørketrær," sa hun.

Polly looked. Outside, white-trunked trees were running past at sixty kilometres an hour. They were everywhere. They went on. They were not in groves or clearings. They were the entire landscape.

Polly så ut. Utenfor løp trær med hvite stammer forbi i seksti kilometer i timen. De var overalt. De fortsatte. De var ikke i lunder eller åpne områder. De var hele landskapet.

This was the western edge of the Russian birch belt. White birch has the widest natural range of any deciduous tree on Earth. It grows where almost nothing else will. It is the tree that says: there has been a fire here, or, there will be a forest here, but I am here first.

Dette var den vestlige kanten av den russiske bjørkebeltet. Hvitbjørk har det bredeste naturlige utbredelsesområdet av alle løvtrær på jorden. Den vokser der nesten ingenting annet vil. Det er treet som sier: det har vært en brann her, eller, det vil bli en skog her, men jeg er her først.

The young man with the laptop, whose name turned out to be Pavel, looked up. "You are the parrot," he said in flat English. "I noticed." He went back to typing.

Den unge mannen med laptopen, som viste seg å hete Pavel, så opp. "Du er papegøyen," sa han på flat engelsk. "Jeg la merke til det." Han gikk tilbake til å skrive.

Galina poured a second glass of tea and offered it to Polly. It was the colour of amber. A thin slice of lemon floated on top. The samovar at the end of the carriage had been running for twelve hours straight.

Galina helte et annet glass te og tilbød det til Polly. Det var fargen på rav. En tynn skive sitron fløt på toppen. Samovaren i enden av vognen hadde gått i tolv timer i strekk.

Polly drank a sip carefully off the edge of the glass. It was very hot and very sweet.

Polly drakk en forsiktig slurk fra kanten av glasset. Det var veldig varmt og veldig søtt.

"The longest part of this trip is the trees," Galina said. "People do not understand this until they ride it. You sit in a train for six days and you look out at trees. There is no end to them."

"Den lengste delen av denne turen er trærne," sa Galina. "Folk forstår ikke dette før de reiser med den. Du sitter på et tog i seks dager og ser ut på trær. Det er ingen ende på dem."

The taiga begins past the Volga. About forty percent of Russia's land area is taiga. The country contains roughly twenty percent of all the world's standing forest.

Taigaen begynner forbi Volga. Omtrent førti prosent av Russlands landareal er taiga. Landet inneholder omtrent tjue prosent av verdens stående skog.

Polly drank a second sip. Pavel typed. Galina returned to her book. Outside, four hundred kilometres slid past as if it were one continuous birch.

Polly drakk en annen slurk. Pavel skrev. Galina vendte tilbake til boken sin. Utenfor gled fire hundre kilometer forbi som om det var en sammenhengende bjørk.